Note to self

Eg tek meg sjølv i å - når eg noterar frå bøkene vi har på pensum - ikkje fokusere på slikt som narrativt perspektiv, forholdet mellom scene og dialog, og liknande (som eg nok burde, spesielt med tanke på eksamen). Nei, alle dei ørten post it-lappane mine er fylte med ord og visdom som seier noko om mitt liv og mine livstema. Det fins så mange svar i litteraturen. Så kanskje går det ikkje så bra på eksamen, men eg er ein flittig elev på livet sin skule, såpass mykje creds kan eg gje meg sjølv. Litteraturstudiet er ein post for å kome nærare ei forståing av meg sjølv, verda, og min plass i den. For meg.

Mine notat frå Mrs. Dalloway, yndlingsboka så langt på pensum,

og den glei rett inn på lista mi over topp fem bøker of all times.

.............................................

Hvorfor ble hun plaget? Hvorfor?

     Lett bølgende på grunn av tårer var det som den brede stien, barnepiken, mannen i grått, barnevognen, steg og sank foran øynene på henne. Det var hennes skjebne å bli ristet og skaket av denne ondsinnede plageånden. Men hvorfor? Hun var lik en fugl som søker ly, under et tynt hvelvet blad, som blunker til solen når bladet beveger seg; farer forskrekket sammen når det knekker i en tørr kvist. Hun var så utsatt; hun var omgitt av kjempetrærne, en likegyldig verdens veldige skyer, utsatt; plaget og hvorfor skulle hun lide? Hvorfor?

-------

Det var forferdelig, utbrøt han, forferdelig, forferdelig!

     Og likevel, solen var varm. Likevel, man kom over det. Likevel, livet hadde det med å føye den ene dagen til den neste.

-------

"Hva betyr vel hjernen", sa lady Rosseter og reiste seg, "sammenlignet med hjertet?"

Sitat: Frå "Mrs Dalloway" av Virginia Woolf