Kjærleik og greier

Det er valentinsdag, og eg kosar meg i mitt eige selskap samtidig som eg lev opp til alle singel-klisjear som høyrer til dagar som denne: erstattar minst to måltid med Dream-yoghurtis, ser filmar om lettare fucked up jenter i tjueåra, har (låne)katt i fanget.

Har sett Frances Ha for andre gong, og blir like forelska i den rare hovudpersonen som klarer å tulle til det meste som første gong eg såg filmen. Blir òg så rørt av relasjonen ho har til besteveninna Sophie, eit venskap som får køyrt seg litt. Slår meg at den kjærleiken som eksisterer mellom verkeleg nære vener, er så nydeleg, usliteleg. Minst like bra som det andre greiene. At det fins så mange typar slags kjærleik. Fint å tenke på på ein dag som denne for ei crazy cat lady.

 Gåsehud-gullkorn frå filmen:

It's that thing when you're with someone, and you love them and they know it, and they love you and you know it... but it's a party... and you're both talking to other people, and you're laughing and shining... and you look across the room and catch each other's eyes... but not because you're possessive, or it's precisely sexual... but because... that is your person in this life. And it's funny and sad, but only because this life will end, and it's this secret world that exists right there in public, unnoticed, that no one else knows about. It's sort of like how they say that other dimensions exist all around us, but we don't have the ability to perceive them. That's what I want out of a relationship. Or just life, I guess.