- Besvimelsar (er det rette ordet på nynorsk? Hjelp meg her, Runa!) og oppkast
- Får ikkje i meg særleg næring
- Må avlyse alle planar som involverar å gå ut av huset
- Bekymre seg over å ikkje verte frisk til mandagens jobbintervju og tysdagens skulestart
- Ser ut som Michael Jackson i fjeset, i følgje Anke (sikta til hudfargen)
- Mamma er ikkje her
- Pusen er ikkje her
Fordelane ved plutseleg å ha vorte sjuk
- Det er legitimt å berre ete chips og drikke brus
- Kan ligge i senga og sjå tolv episodar av "In Treatment" på dataen
- Har lov til å ta seg fri frå alle "må gjere"
- Kan lese ferdig The Lovely Bones
- Anke er her
- Bamsane er her
"Slengkyss" frå pusen :) Saknar henne allereie. Den varme, mjuke,
vesle kroppen inntil meg om natta, den fuktige snuten over augelokket
mitt for å ta vekk tårer. Ho er så klok, den katten der; merkar
umiddelbart når eg er trist, eller ei endring i stemninga,
som når eg skal reise. Tru på det eller ikkje, det bryr meg ikkje så
veldig. Alle i familien seier at det er eit heilt spesielt band mellom
oss to, og det er ikkje vanskeleg for meg å merke.
God bedring kjære deg!!! Håper du blir frisk fort =)
SvarSlettTusen takk, snille Siri :-) <3
SvarSlettGod bedring!!
SvarSlettSender store blifriskklemmer med mye medlidenhet :)
Tusen takk, skjønne Kristin :-) <3
SvarSlettSå fantastisk å ha eit sånt forhold til katten sin. Eg hadde det på same cirka måte då mine dyr levde :)
SvarSlettGod betring! <3 Du veit kvar eg er om du treng trøystande ord ;)
Du glemte selvfølgelig et punkt på positivlista: å endelig kunne få dåne i Ankes armer! Vet du har lengta lenge etter det!
SvarSlettBeklager! Det stemmer så klart (sjølv om eg har dåna mentalt i armane dine mang ein gong) ;) TAKKFORDET!
SvarSlettSilje: Ja, det er magisk ;) <3
SvarSlettOg tusen takk! Eg er frisk no, vi snakkast snarast!