Det var den natta, toogtjuande oktober totusenogti, då June bestemte seg at nok var nok. Neste dag sto ho ikkje opp tidleg for å haste ut døra til det ho eigentleg skulle. Ho sov til ho vakna. Las Harry Potter i timesvis på senga. Åt ho pannekaker til frukost og lunsj, fordi ho var svolten og hadde lyst på. Kjende på solsnø-lyset gjennom dei store vindauga. Ante kvilepuls og verkeleg fred for første gong på så altfor lenge.
Har teke ei bestemming. På ekte.
Mitt skip er lasta med det som gjer meg godt. Alt som heiter dårleg samvit og prestasjonsbasert dagskjensle, har eg herved kasta på sjøen.
Throwing a branch to the air
I will not let you fall
Or disappear
When the sky is blue
Right in front of you
Touch it while you can
It might never happen again
Tekst: "Maple Tree" av Ephemera
Herleg! Det er så deilig å høre deg si/lese deg skrive (oi, det var en morsom grammatisk regle!) dette!!! AH! Og bildet, sukk, hvilken lykke! Kanskje jeg skal gå ut i hagen og kastet palmeblader i lufta...det pleier å blåse ned noen gamle brune blader...men gartnerne plukker dem bort. De snille gartnerne som smiler og sier god morgen og god ettermiddag når jeg går til og kommer fra skolen. Det er så hyggelig! Du er så bra Junemin!
SvarSlettDU ER HELTEN MIN!!! <3 <3 <3
SvarSlettOg biletet: Eg elskar det! <3
<3 jeg er glad i deg.
SvarSlettDu er verdas søtaste! <3 (Og sprekaste! ehehe! :D )
SvarSlettYEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEYYYYYY for deg June! :D
SvarSlettfantastisk bra bestemmelse og fantastisk herligt bilde <3
du e fantastisk ;)
<3<3<3<3<3<3 Ælska dåkkke!
SvarSlett