Blanke ark

Kva passar vel betre enn å feire den mest homogene dagen i mitt liv når det gjeld tal (ja, eg snakkar sjølvsagt om 11.11.11, i likskap med alle andre ikkje-i-det-heile-teke-irriterande statusar på Facebook), med å bejuble vel blåst femvekers praksisperiode som informasjonsmedarbeidar i Carte Blanche, ved å - saman med to gode veninner - gå på forestillinga eg har hjulpe til med å promotere heile praksisperioden, samt oppsummere det heile i tidenes lengste setning på den ikkje-lenger-så-døde-bloggen?

INGENTING, skal eg seie deg!

God fredagskveld, eg skal feire den med tre timar samtidsdans, og den gode kjensla av å ha kome i hamn med noko som har kosta mykje, men gjeve så mykje meir.

Gler meg til å fortelje meir om mi tid som informasjonsmedarbeidar på landets nasjonale kompani for samtidsdans (herligheit så rart å seie).

Eg fekk T-skjorte og notatbok, i tillegg til to gratisbillettar til kveldas førestilling i avskjedsgåve. Hei hurra!

 Mitt vesle kontor dei siste fem vekene. Kjem til å sakne det, eg.