Står opp midt på natta og står lenge ved vindauget for å
beundre doggen i graset, sjølv om eg skal tidleg på lesesal dagen etterpå. Tenkjer at "wow, no er eg passe kunstnerisk og alternativ",
reflekterer vidare over det faktum at eg står opp midt på natta og ser på
dogget i graset, heilt til eg oppdagar at augneblinken var forbi idet
eg byrja å tenke, som alltid, og at eg eigentleg er ganske trøtt, og
ein kan vel vere passe kunstnarisk og alternativ til normale tider av
døgnet.
HAhaah, June! Dette satte jeg pris på.
SvarSlettSå bra!
SlettDu er fantastisk! Og fanga det forbipasserende øyeblikket i et avsnitt. Det er et passerende avsnitt om et passerende øyeblikk. Og likevel ser jeg det for meg. June i siluett mot vinduet. Tenkende. Stille. Rolig. <3
SvarSlett