Sider

tirsdag 4. juni 2013

Kjærleik, altså

I composed a beautiful letter to you in the sleepless nightmare hours of the night, and it has all gone: I just miss you, in a quite simple desperate human way. You, with all your un-dumb letters, would never write so elementary a phrase as that; perhaps you wouldn’t even feel it. And yet I believe you’ll be sensible of a little gap. But you’d clothe it in so exquisite a phrase that it would lose a little of its reality. Whereas with me it is quite stark: I miss you even more than I could have believed; and I was prepared to miss you a good deal. So this letter is just really a squeal of pain. It is incredible how essential to me you have become. I suppose you are accustomed to people saying these things. Damn you, spoilt creature; I shan’t make you love me any the more by giving myself away like this - But oh my dear, I can’t be clever and stand-offish with you: I love you too much for that. Too truly. You have no idea how stand-offish I can be with people I don’t love. I have brought it to a fine art. But you have broken down my defences. And I don’t really resent it.

6 kommentarer:

  1. Virginia Woolf. Et mysterium og en evig hemmelighet, spør du meg. Hatt tenkt å lese noen av bøkene, men glemt det helt. Dette var et fint - sårt, men fint - brev.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ho er heilt fantastisk! Du må lese Mrs. Dalloway :-)

      Slett
  2. jeg elsker virginia woolf. to the light house og the waves er fantastiske.

    og jeg elsker å lese gamle brev.

    skriver folk til hverandre på denne måten lenger?

    jeg tror ikke helt det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det fins faktisk nokon som gjer det! Men det er kanskje mest i litteraturkrinsar.
      Ei bok eg kjenner eg må lese snart er den med brevvekslinga mellom Olav H. Hauge og hans Bodil.

      Slett