I composed a beautiful letter to you in the sleepless nightmare hours of the night,
and it has all gone: I just miss you, in a quite simple desperate human
way. You, with all your un-dumb letters, would never write so
elementary a phrase as that; perhaps you wouldn’t even feel it. And yet I
believe you’ll be sensible of a little gap. But you’d clothe it in so
exquisite a phrase that it would lose a little of its reality. Whereas
with me it is quite stark: I miss you even more than I could have
believed; and I was prepared to miss you a good deal. So this letter is
just really a squeal of pain. It is incredible how essential to me you
have become. I suppose you are accustomed to people saying these things.
Damn you, spoilt creature; I shan’t make you love me any the more by
giving myself away like this - But oh my dear, I can’t be clever and
stand-offish with you: I love you too much for that. Too truly. You have
no idea how stand-offish I can be with people I don’t love. I have
brought it to a fine art. But you have broken down my defences. And I
don’t really resent it.
Virginia Woolf. Et mysterium og en evig hemmelighet, spør du meg. Hatt tenkt å lese noen av bøkene, men glemt det helt. Dette var et fint - sårt, men fint - brev.
SvarSlettHo er heilt fantastisk! Du må lese Mrs. Dalloway :-)
SlettBeste!
SvarSlettjeg elsker virginia woolf. to the light house og the waves er fantastiske.
SvarSlettog jeg elsker å lese gamle brev.
skriver folk til hverandre på denne måten lenger?
jeg tror ikke helt det.
Det fins faktisk nokon som gjer det! Men det er kanskje mest i litteraturkrinsar.
SlettEi bok eg kjenner eg må lese snart er den med brevvekslinga mellom Olav H. Hauge og hans Bodil.
Woolf-love!
SvarSlett