Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag

Tre veker på verdas finaste gård, som har kome så djupt inn i hjartet mitt. På staden med det passande eventyrlege namnet, Undrumsdal. Fullstappa av inntrykk som skal fordøyast. Så rik, så rik.

Men verda kallar. Formelle konvoluttar i postkassa, bylarm, nyhende eg burde fått med meg, nittiåtte ulesne innlegg på Bloglovin', angst for Facebook.

Skal berre halde på kjensla litt til. Og vonleg ta med meg alt påfyllet, alle gode tankane som har blitt tenkt i møte med fantastiske, unike menneske, natur, dyreliv og økologi inn i bylivet òg, så langt det let seg gjere, når eg snart tek fatt på eit nytt semester.

Fortsettelse følgjer...