Sider

onsdag 12. mars 2014

This is the land of a thousand words. But it seems so few are worth the breath to say.

Sorgens språk, frå utsida:

  • Sånn er livet.
  • Livet går vidare.
  • Det kunne vore verre.

Det stikk i meg, utan unntak, kvar gong eg får nokon av desse retta mot meg. Uansett kor godt meint, uansett kor sant.

Har tenkt på ein ting, kvifor er det ingen som seier "sånn er livet" når det skjer noko bra, berre når det skjer noko dårleg? Kvifor er det ingen som skyt hendene i veret og ropar "sånn er livet!" når ein får A på eksamen, vinn 500 kroner på skrapelodd, blir frisk frå sjukdom, blir forelska i nokon som blir forelska tilbake, og så vidare?

For sånn er jo livet òg. 

Trur nesten eg må byrje å gjere det.
Må jo vere likevekt i verda lizam.

    4 kommentarer:

    1. Sanning! Eller gudd sæidd, som køyrelæraren hadde sagt.
      "Sånn er livet" er å velje å sjå bort når nokon har tårer i augo, fordi ein er redd det skal smitte.

      SvarSlett
    2. Enig! Eller de som kommenterer "Jeg vet akkurat hvordan du har det" før de kommer med råd om hvordan man skal forholde seg til sorgen. Da pappa døde var det noe av det verste jeg kunne høre.

      Min bestemor sa for øvrig alltid "Jaja, du må vel betale såpass i dag ja" når man viste henne hvilke kupp man hadde gjort. Husker mamma hadde kjøpt en genser på salg for 30 kr eller noe sånt, og hun sa bare "Jaja, det er vel det det koster i dag" da mamma gledesstrålende viste den frem. Det er gode, morsomme minner i dag. Jeg synes definitivt du skal gå for "jaja, sånn er livet" i andres feiringer :)

      SvarSlett
    3. Hei June.
      Jeg liker språket ditt.
      Håper du vinner på skraplodd, får A på eksamen, blir lykkelig forelsket og at det etterhvert gjør litt mindre vondt.

      Du får en blogg pris fra meg. Mer info på bloggen min.

      SvarSlett