Sider

tirsdag 8. mars 2011

Krim

Ho vart fødd.
Eit uvisst antal år seinare, byrja ho å tenkje.
Det skulle vise seg å bli hennar ulukke.




 Livet har lært meg å tenke. Men å tenke har aldri lært meg å leve. 

- Ukjend -

9 kommentarer:

  1. det er nokre gonger eg skulle ønskt at eg kunne ta ein pause frå å tenkje. eg tenkjer for mykje.

    SvarSlett
  2. Eg saknar å vere tankelaus (og dum)!

    SvarSlett
  3. Amanda: Eg óg. Så grundig.

    Ebbs: Haha, ikkje sant? No brain no pain.

    Dåkke er herlege!

    SvarSlett
  4. Huff. Litt same lagnad som meg. Tenkinga går over til grubling, og grublinga fører til at eg blir litt mismodig og forvirra av heile greia.

    No fylgjer eg bloggen din på Bloglovin, forresten, så gratulerer med ein ny lesar. Heh. :)

    SvarSlett
  5. AKKURAT det snakka me om i Åsane i dag! At eg skal slutte å tenkje så mykje. Krever meir energi å tenkje enn å gå til Fløyen spør du meg.

    SvarSlett
  6. Å gå på fløyen er jo ein lett spasertur :D

    SvarSlett
  7. Ah, enig. Det er for mange tanker for tiden. De gjemmer seg bak smilene. Tanker og tvil, men ikke plass til å skrive dem ned i timene som farer forbi. Pennen er begravd under lesemengden som presser seg på og hånden blir tafatt og hjernen blir lei før den har begynt, og begynner heller å reflektere over panikken. Pust, Anke. Pust, June. Pust, Silje. Mot i motgang er ikke mulig uten oksygen.

    SvarSlett
  8. Eg har slått reir i mitt eige hauet nokre dagar no. Så eg trur eg forstår deg.

    Veit du ka, eg trur du trenger å danse. Slå på musikk du likar når du er aleine og berre dans. Då blir liksom alt anna så lite. <3

    SvarSlett